Lille potegull pose på hyllen der

I helga hadde vi gjester, og da serverte vi en blanding av sunt snop og usunt snop. MEN det ligger igjen en chips pose på mathylla.
Jeg ser den ikke, men vet at den er der og den kaller på meg. Slik som Frodo hadde det i Ringenes herre.
Etter litt chips i helgen har det liksom blitt blod på tann. Jeg tror man aldri blir kvitt suget på søt, salt, surt og syrlig, man lærer bare å kontrollere og ignorere det gjennom forskjellig triks og verktøy.
Det hadde vært herlig å bare rive opp chips pose og trykt all chipsen i trynet bare fråtset. Men hva er da vitsen med alt arbeidet jeg legger ned i treninga for klare gå ned i vekt???????? Man lever hele tiden i et veikryss, men det viktigeste er å ikke havne i grøfta;) Så pose får ligge der til i morgen, så er det samme visa igjen

På trenings fronten ble det i dag eller i går altså mandag, 2,5 mil til og fra jobben. Med sykkel ben som bare imponerer meg mer å mer med å virkelig finne formen og trøkket.